Dette var nedtur

Jeg kan overdrive og være ironisk i mine skriblerier, men jeg setter min ære i å være ærlig. Dagens besøk i en megamenighet i L.A. var en skikkelig nedtur for oss. Vel, det var jo positive ting der også, flotte hyggelige mennesker og et vanvittig flott lokale. Jeg hater altså å skrive dårlige ting om andre kristne, men ærligheten må gå foran. I dag tidlig maste kona og spurte om vi ikke kunne finne et møte denne siste fredagen. Jeg sa at det neppe var noe møte å oppdrive på denne ukedagen. Men jeg måtte jo lyde og ringe rundt til noen menigheter. Det viste seg at Crenshaw Christian Center hadde et stort møte i "Domen" som de kaller menigheten sin. Lokalet har stoler til 5.000 mennesker og det er også flere haller utenfor. Menigheten startet med 300 men Pastor Price har nå 22000 medlemmer. Med stor forventning dro vi av sted.

Vi kom til stengte dører. Gjennom glassdøra så vi nærmest hele den runde salen med scenen i midten. Vi var der før tiden, men likevel måtte vi stå på utsiden. Innenfor så vi lysestaker ble bært fram, gyldne sverd og diakoner som stivpyntet masjerte inn. Det ene høytideligheten etter den andre skjedde innenfor dørene. Det hele lignet den katolske messen som vi ser på TV på julaften. Da vi endelig kom inn fortsatte høytidlighetene. Dagens, eller årets høydepunkt var nemlig at Dr. Price skulle innsettes som Apostel. Liturgien ble fulgt til punkt og prikke, vi fikk et helt hefte med alt som ble sagt. Slike ting gjør meg helt kvalm. Pastoren, dvs Apostelen er allerede beskylt for et liv i ekstrem luksus om man leser websider eller ser nyhetsprogram på TV. Hjemmesiden til CCC avkrefter imidlertid at Dr. Price har jetfly, helekopter og hus med 25 rom slik noen ondsinnet påstår. Men Dr. Price forteller bestemt at Gud har kalt oss til et liv i velstand. Alt dette siste fant jeg ut når jeg undersøkte litt etter møtet. Vi gikk fra møtet halvveis ut i liturgien. Jeg orker rett og slett ikke slikt tull og høytidligheter. Jeg må passe meg for ikke å bli for kategorisk, man må respektere at andre kristne gjør ting på andre måter og at de har andre verdier. Men kvelden ble en opplevelse. Nå er altså Dr Price blitt Apostel. Greit nok for meg, men måtte de ha alt dette styret for at han skulle bli Apostel? Dette var veldig annerledes enn det enkle, herlige og naturlige møtet vi var på i Oakland. Dette er altså mine ord. Tro mot sannheten om mine følelser her og nå.

Det positive med møtet var et par sanger som ikke var fra den gregorianske salmeboka. De sorte har skapt gospel musikken og det er gospel de kan og skal synge. Når vi hørte et lite snev av gospel tente det til i forsamlingen. Da gikk hender i været og folk priste Gud og da gikk vi. For like etter på startet liturgien og innsettelsen igjen. Tror nok det kan være gode møter her på vanlige møter. Vi ble iallefall kjent med mange hyggelige mennesker i køen foran glassdørene på utsiden.