Stjerner, solur og pendler

Dagen ble litt annerledes enn forventet. Første overraskelse var frokosten, den var nemlig amerikansk. Det burde ikke vært noen overraskelse, men for bønder som oss var det likevel uvant å steke og spise vafler til frokost. Cornflaks, kaker, muffins, TV og PC hørte naturlig inn i dette miljøet. Etter en liten dukkert i svømmebassenget bar det av sted i den for oss store Chevrole'en med liten svingradius og automatigir. På veiene her går alt langsomt, sløvt og rolig. Heldigvis har jeg sett endel amerikanske filmer slik at jeg vet at jeg bare skal lene meg bakover og nyte stormannslivet.

Første stopp var Hollywood. Uten GPS og med dårlig kart manuvrerte vi oss greit fram. Hollywood var slik man forestiller seg det. Man får en skikkelig komersiell plastikkfølelse av å være her. Når diverse "look-alike" personer utkledd som Supermann og Marilin Monroe går rundt i gatene og lar seg fotografere imellom alle stjernene på fortauet i Walk of Fame gaten, blir det liksom fullkomment. På et slikt sted måtte vi jo bare spise på Mac Donalds når vi ble sultne. Mens "macken" hjemme nå er blitt svindyr kostet det bare drøye 100 kr for fire menyer her. Og alt er større i US, selv burgerne på macken.

I det fjerne skuet vi HOLLYWOOD bokstavene i varmedisen på fjellet over Hollywood. Det var imidlertid ikke så lett å komme seg opp dit. Denne 16 km2 store parken er svært kupert og alle veier er stengt. Her kan man bare gå, sykle og ri. Utrolig til å være USA. Et sted uten biler, er det mulig?

Vi kom oss isteden opp på et "Observatorium" som fungerte som et slags museum og forskningssenter. Og her kom neste overraskelse, her var nemlig alt gratis. Vi fikk utsikt over byen og følte nesten vi var med i en av disse filmene hvor hovedpersonene sitter og ser romantisk over storbyen. Ikke få opptak er gjort i disse fjellene. Inne i Observatoriet hang det en stor pendel ned fra taket. Den beveget seg fram og tilbake og etter 10 min kunne man tydlig se at den hadde beveget seg. Det vil si den hadde ikke beveget seg. Det var jorden som hadde rotert. Dette var et meget fasinerende syn.

Videre innover var det utlading fra store spoler og gnistene føk gjennom luften flere meter. Tavler med alle grunnstoffene, kikkerter, månefaser osv gjorde dette til et lite teknisk museum. Utenfor var planetbanene tegnet opp over hele plassen i riktige forhold og dermed lærte jeg noe nytt. Neptun og Plutos baner de krysser hverandre. Dermed er ikke alltid Pluto den ytterste planeten. Hva er det man ikke lærer her i USA. Vel Philip hadde nå lært dette på ungdomsskolen. VI fikk også kalibrert klokka til Wenche på soluret utenfor. Dette var virkelig stedet for teknisk interesserte.

Men dagen var fortsatt ikke over.....