All you can ride, all you can eat

Jeg går rundt i Univeral Studios og føler meg slank. En slik følelse er det lenge siden jeg har hatt. Vi har løst billett med alle attraksjoner og show inkludert i prisen og rundt håndleddet har vi nå fått et blått bind. Det betyr "All you can eat". Siden dette bare kostet 25 dollar pr person tenkte vi at dette var gunstig, men etter første runde med forrett, hovedrett og dessert holdt vi på å sprekke. De som sitter rundt oss ser også ut til å sprekke, det vil si de har utvidet seg i løpet av de årene de har bodd i dette landet. Det er ikke mulig å finne noe sted i denne byen uten at man kan se minst 5 restauranter og spisesteder. Vi bor litt utenfor byen, men selv her er det spisesteder på alle kanter og over gate er det en 7-elleven kiosk som selvfølgelig har åpent 24 timer i døgnet. Utrolig, det er bare helt utrolig.

Vi rakk igjennom hele den store filmparken. Show og attraksjoner var fantastiske. Det var vann, ild og full fart. Vi kjørte berg og dalbaner i skrekklignende omgivelser og så på stuntshow med enorme effekter. Dessuten var vi på rundtur og så på de forskjellige scenene hvor diverse kjente filmer er spilt inn.

Når klokken var åtte og høytalerene ba alle om å forlate parken satte jeg meg ned med en kopp kaffe. Men kona og ungene satte da inn det ekstra gearet de har når det nærmer seg stengetid. Ca 40 min senere når parken begynte å bli øde kom de til slutt ut av den siste runden. De hadde som vanlig klart å finne den attraksjonen som stengte sist og de klarte det kunststykket å enda en gang være sistemann som kjørte noe i parken. Dette begynner å bli en vane for meg. "Get use to it Erik, get use to it...". En gang hadde kona forlangt at strømmen måtte skrus på igjen i Italia når parken hadde stengt og det var blitt mørkt. Hun nektet å gå ut av køen og vakten måtte bare gi etter og sette igang berg og dal-banen igjen. Dette slapp de heldigvis denne gang. Men vi rakk heldigvis en dukkert i svømmebassenget på hotellet likevel selv om klokka ble mange i kveld.