Verdens bratteste bakke og verdens dårligste løgnere

Endelig fikk vi kommet oss opp i terrenget i San Francisco. Først gikk vi til fots for å finne en gitarforretning. Vi gikk korteste vei på kartet, men virkligheten var ikke så flat. San Francisco er nemlig meget kupert. Lombard street heter den bratteste bakken, men akkurat denne var svingete så her gikk det veldig greit å kjøre. Det var pyntet med blomster og masse mennesker gikk opp og ned denne lille gata og tok bilder. De gamle kabelvognene gikk også helt opp hit og i bakgrunnen kunne man se den kjente fengselsøya Alcatraz. Hit har vi tenkt oss på onsdag, så følg med. På PC'n har vi bestillt billetter nå, det er nemlig nesten en ukes ventetid.

Nede i havna ble det shopping igjen. Jeg er på jakt etter en linse til kameraet mitt, det er nemlig penger å spare på det meste i USA. Men nå kommer jeg til noe som jeg ikke helt klarer å beskrive. Det er nemlig slik at alle i butikkene her lyver. Ja, det vil si de lyver ikke om viktige ting, men om unødvendige saker. Jeg blir servert de utroligste historier. De har ikke peiling på det tekniske, bare lyver i vei. Men de mangler ikke kunnskap om priser. De vet alt om prisene på gjenstander de ikke vet hva er. Og prisene varieren utrolig. Når jeg sier jeg vil kjøpe, har de ikke det jeg vil ha. Og esken med linsen jeg spør etter var tom der den lå i hylla. Det er noe med denne kulturen jeg ikke skjønner. Hvorfor ikke bare si det som det er? Hvorfor lyve om mannen som har vært innom med linsa og ikke kan komme tilbake med linsa fordi han spiste og han kan ikke komme før om to dager. Dessuten vil de helst selge noe annet. Jeg må si som Øistein Sunde: "Det var det året det var så bratt". Hjelp !!!!